Anne- Marthe: ”Jeg pustet ut babyen”

Anne- Marthe: ”Jeg pustet ut babyen”

Om kvelden merket jeg på kroppen at det skjedde forandringer, og jeg sa til mannen min at «nå er ikke fødselen langt unna». Vi spøkte litt med det, det var jo enda mange dager til termin. Kl. 02 på natten våknet jeg av vondt i ryggen. Klarte ikke å ligge i senga. Det var ubehagelig samme hvilken stilling jeg prøvde. Det eneste som var ok var å gå rundt, og å sitte på gymballen.

Jeg skjønte at nå var fødselen i gang, og jeg vekket mannen. Enn så lenge gikk det helt fint. Jeg hadde fokus på pusten, og å hvile mellom hvert ubehag. Vannet gikk når vi var hjemme, men sykehuset ville at vi skulle vente litt med å reise. Jeg merket at jeg fikk mer og mer vondt i ryggen og i magen. Her fikk jeg virkelig bruk for den mentale treningen. Når det kom en ri forsvant jeg inn i mitt mentale rom, samtidig som jeg hadde fokus på rolig og dyp pust og ikke minst babyen min som jeg mest sannsynlig snart skulle få møte. Det var viktig for meg å forholde meg rolig, og å spille på lag med kroppen min. Disse begynnende riene gikk veldig fint. Det er klart det var ubehagelig når det stod på, men jeg følte at jeg jobbet meg godt gjennom dette med god støtte fra min mann.

Litt før kl. 08.00 ringte jeg til sykehuset igjen. Nå synes jeg vi burde reise ned, noe vi også fikk beskjed om å gjøre. Vi hadde litt over en times kjøring. Jeg husker ikke så mye av veien ned, annet enn at jeg fokuserte på å puste, samtidig som jeg befant meg i mitt mentale rom. Jeg hadde også fokus på å være avslappet, jeg visste jo godt hva disse smertene kom av. Mannen prøvde å snakke til meg, men forstod at jeg var i min egen verden. Fortsatt gikk det overraskende bra, og jeg husket jeg tenkte «Det er sikkert ikke mer enn 3 cm . åpning, og det kommer til å bli mye verre enn dette». Vi kom frem til sykehuset 09.50. I heisen på veien opp endret riene karakter, det tok skikkelig tak og jeg følte at jeg måtte begynne å presse. Jeg husker at jeg tenkte at nå må jeg være rolig, og vente på beskjed fra jordmor i forhold til hva jeg skal gjøre videre. Jeg pustet rolig, og hørte lydfilen «inne i hodet».

Vel oppe på fødeavdelingen fortsatte takene og trangen til å presse. Jordmødre og barnepleiere stimlet til. Jeg tenkte fortsatt «det blir verre enn dette». Jeg ble geleidet inn på en fødestue. 10 cm åpning. Nå begynte jeg å tenke på hvordan selve fødselen skulle gå for seg, med tanke på min epilepsi. Jeg hadde jo måttet forberede meg på så mange ulike scenarioer. Jeg skjønte etter informasjon fra jordmor at denne fødselen kom til å gå helt naturlig for seg, og at alt så ut til å være helt fint både med babyen og meg. Jeg var glad for det. Vi hadde blitt enige om smertelindring. Både jordmor og jeg skjønte raskt at det hadde vi ikke tid til, og at denne babyen ikke var langt unna. Jeg tenkte at nå er jobben min å jobbe med kroppen, være avslappet, puste rolig og lytte til jordmor. Dette hadde jeg lært gjennom den mentale treningen deres, og jammen fikk jeg det til også! Jeg rakk å komme delvis opp i fødestolen, i knestående stilling. Hang over en sacco-sekk, da jeg følte at nå skal denne babyen ut. Jordmor kjente etter, og der var hodet til babyen. Etter et par pressrier var hun ute, kl. 10.31. Det gikk unna!

Etter fødselen husker jeg at jeg tenkte at dette gikk fint, dette var en fin opplevelse. Jeg hadde virkelig god nytte av verktøyene fra dere, som jeg hadde samlet i verktøykassen min. Disse hjalp meg å holde fokus. Jeg klarte å jobbe med kroppen, og jeg klarte å ta frem «urkreftene» i meg. Rett etter fødselen spurte jordmor hvordan jeg hadde forberedt meg til fødselen, og når jeg svarte at jeg hadde forberedt meg mentalt via En God Fødsel, sa hun at det hadde hun merket både på meg og min mann under fødselen. Jeg pustet ut babyen mente hun. Hun merket også at jeg jobbet med kroppen, og at jeg virket avslappet og trygg hele veien.

Nok en gang, takk for et supert opplegg! Jeg er helt overbevist om at det jeg har lært via En God Fødsel var helt avgjørende for at jeg taklet fødselen som jeg gjorde, og dermed også en viktig faktor for at jeg fikk en så fin fødselsopplevelse. Jeg kommer til å anbefale dere og opplegget deres, til alle jeg kjenner og møter. Heia dere!

Hilsen fra Anne-Marthe