Kan man ha en fødselsdepresjon når man er gravid?

FødseldepresjonForskning viser at mange fødselsdepresjoner starter allerede når man er gravid.

Den hormon – cocktailen som produseres når man er gravid har mange gode egenskaper. Hormonene skal sikre at fosteret vokser og utvikler seg, at du ikke aborterer, at livmoren klargjøres til fødsel, brystene til melkeproduksjon og en rekke andre ting.  Ofte skaper de også litt bryderi, som humørsvingninger, trett het og kvalme. De kan altså skape trøbbel og ubalanse i tillegg til å være viktige.

Det er nesten umulig å være gravid uten å merke det. Når kvinner bærer frem et barn og oppdager svangerskapet underveis i fødselen, handler dette om veldig komplekse og avanserte forsvarsmekanismer. Ukeblader fordyper seg fra tid til annen i slike historier, fordi det vekker folks nysgjerrighet.

Et svangerskap går stort sett fint, men konsekvensene kan av og til være overraskende kompliserte. Når følelsene er overveldende, såre, triste og   negative må man være obs.  Enkelte kvinner ha symptomer på depresjon underveis i svangerskapet.  Definisjonen på fødselsdepresjon omhandler i praksis også svangerskapet. Selv om en depresjon som oftest rammer etter fødselen, kan mange ha symptomer lenge før fødselen.

Fra Norsk Helseinformatikk:
Fødselsdepresjon, postpartum depresjon eller barselsdepresjon er egentlig en samlebetegnelse på depresjon under eller etter svangerskap. Nyere data viser at ca. 1/3 av alle depresjonene etter fødsel starter under svangerskapet.

Kvinner som utvikler fødselsdepresjon opplever sjelden et skarpt skille mellom normal og unormal sinnsstemning. Når følelsene går opp og ned og svinger mellom glede og tristhet, gjerne med mange tårer både av latter og gråt – da er det gjerne innenfor det normale. Mange gravide lurer innimellom på om de er i ferd med å bli ”gale”. De opplever at de endrer seg, og at det kan være både skremmende og slitsomt. Så hva er egentlig normalt? Og når skal man søke hjelp? Normalområdet er stort, så det er individuelt når man føler at det blir for utfordrende psykisk å skulle bli mamma. Vi er jo så ulike fra naturens side. Skal man finne ut om en gravid er i risikosonen for depresjon må man ta utgangspunkt i hvordan humøret, kapasiteten og toleransen er før svangerskapet. Store endringer er ikke ensbetydende med fare for depresjon. Noen gråter mye, rister litt på hodet, og forklarer at det går fint, de er bare så emosjonelle.  ”Åpen og tilgjengelig” sier vi da. Sårbar, men tilgjengelig for å knytte seg til et nytt barn.

Det er en viktig del av svangerskapet generelt å ha en god samtalepartner. Hvis dette er barnefar/ medmor så er det veldig fint. Da er vedkommende alltid tilgjengelig, og det gir trygge og emosjonell støtte. Gode og nære relasjoner er forebyggende for alle typer depresjon, men det er ikke alltid nok. En del kvinner opplever at depresjonen kommer som ”lyn fra klar himmel”, kanskje snikende men likevel uventet. En trygg barndom og oppvekst, ingen store psykiske påkjenninger eller traumatiske hendelser demper altså risiko men fjerner den ikke. På samme måte øker risikoen ved sårbarhetsfaktorer som for eksempel tidligere psykisk sykdom, hvis du er alene i svangerskapet eller har vært utsatt for vold eller overgrep. Tidligere svangerskaps-, fødsels- eller barseldepresjon øker også risikoen – samtidig er det da enklere  å gjenkjenne symptomer og søke hjelp.

Hvis tankene går i retning av katastrofe, som at du eller babyen kommer til å dø eller at tankene på å ikke ville leve kommer ofte, er det viktig å søke hjelp.

I svangerskapet aktiveres minnepinner og sårbarhetsfaktorer, og det er slett ikke alltid man tenker på det på forhånd. Dessuten er det ikke så rasjonelt å forsøke og forberede seg på en depresjon, men å skape trygge rammer og forutsigbarhet reduserer risikoen og kan være forebyggende og en viktig del av behandlingen.

Snakk med jordmor, ta i mot råd og aktuelle henvisninger, vær åpen og ha tillitt til hjelpeapparatet er råd å ta med seg.