Kine:  Jordmor kom med «En god fødsel» i grevens tid på fødestuen.

Kine: Jordmor kom med «En god fødsel» i grevens tid på fødestuen.

Jeg sitter her med lillebror på snart 3 måneder i armene, og kjenner fortsatt tårene komme når jeg tenker på den flotte fødselen jeg hadde med ham!

Litt bakgrunnshistorie: Med førstemann hadde jeg en «samlebåndsfødsel» en søndag i fellesferien. Min lokale Fødestue var sommerstengt, og jeg måtte på en større avdeling i nabobyen. Svangerskapet hadde gått greit, og jeg så frem til fødselen. Likevel ble den et mareritt. Alt foregikk over hodet på meg, og til slutt ble det VELDIG skremmende. Gutten kom, var frisk og rask, men ikke jeg. Jeg var klippet i alle retninger, men ble forlatt fordi det var flere fødsler samtidig. Til slutt fikk jeg blodoverføring og ble sendt hjem 2 dager etter. En massiv fødselsdepresjon tok meg, og i kombinasjon med uopprettelige fysiske skader føltes alt tungt og trist.

Nesten 4 år senere: Det nærmer seg fødselen med nr 2. Grunnet fødselsopplevelsen sist fikk jeg tilbud om keisersnitt. Det ville jeg ikke. Jeg ville prøve på nytt! Den fantastiske jordmoren min fanget meg opp tidlig, og vi snakket og snakket om forrige fødsel. Og hun fikk tilsendt papirer og journaler. Konklusjonen var at det var ikke min kropp eller meg som fødekvinne som var problemet. Det var rutinesvikt i flere ledd under forrige fødsel som gjorde at det ble som det ble. Og ikke minst, pappaen og jeg ble mye overlatt til oss selv, og visste ikke hva som skjedde underveis.
Jeg fikk «En god fødsel» på Fødestua, og beskjed om å laste ned appen. Som sagt så gjort. Sakte men sikkert kom gleden og forventningen tilbake. Tryggheten i meg selv. Troen på at dette, nettopp dette, er kroppen min skapt for!

Terminen kom og gikk, men jeg så lyst på ting. Så, en fredags ettermiddag skulle jeg inn på Fødestua for akupunktur og registrering hos jordmoren min. Jeg hadde sammentrekninger hvert 9.minutt. Hun satte akupunktur og sjekket åpning. 2-3 cm, det samme som de siste 2 ukene. Jeg reiste hjem og spiste middag. Kjente riene litt, men stresset ikke. Lukket øynene og fokuserte på det kroppen skulle jobbe med. Sendte melding til mamma, og vi ble enige om at den kommende storebroren kunne sove der, sånn i tilfelle. Dette var nærmere kl 19. Kl 21 dro jeg inn på sjekk igjen, rier ca hvert 7. minutt. Vi ble enige om å se det an, men at jeg bare skulle være på Fødestua. Jeg klarte å bevare roen, og tenkte at hver ri tok meg ett skritt nærmere babyen min. Pustet riktig, fokuserte innover i meg selv. Jordmor var til stede hele tiden. Kl 23 gikk vannet, kl 00 gikk jeg i fødesenga, og 00:55 var han ute! Hele tiden var jeg selv 100% til stede. Jeg og kroppen min i føringa. Og babyen. Babyen som ville ut og møte oss!

Så fra planlagt keisersnitt til fødsel på en jordmorstyrt Fødestue… Og hele veien var jeg sjefen. Jeg var til stede, hadde kontroll. Jobbet med kroppen. Og aldri før har jeg vært så stolt. Takk for hjelpen til å få min drømmefødsel!