I motsetning til første fødselen opplevde jeg denne gang å ha kontroll over meg selv hele veien.
Fotograf Andreas Eriksson

I motsetning til første fødselen opplevde jeg denne gang å ha kontroll over meg selv hele veien.

Jeg vil bare begynne med å si tusen takk for fantastisk hjelp ved min andre fødsel.
Min første fødsel i 2015 var en lang og ugrei opplevelse. Jeg var i utgangspunktet ikke klar over at jeg egentlig hadde opplevd fødselen som ganske traumatisk, jeg hadde vel helst bare villet glemme det hele. Men ettersom fødsel nummer to nærmet seg var det min jordmor som ble oppmerksom på at opplevelsen satt litt i.
Jeg fikk henvisning til fødselsforberedende samtale på sykehuset jeg skulle føde på. Jeg valgte et annet sykehus å føde på enn sist, da personalet opplevdes som en del av «problemet».
Jeg ble godt tatt imot ved samtalene og opplevde å bli tatt på alvor i min fødselshistorie, det var godt. Jeg hadde to slike samtaler med jordmor på sykehuset jeg fødte på og jeg snakket med min vanlige jordmor om forventninger, tanker omkring, osv.

Ved en tilfeldighet kom jeg over en blogg jeg følger hvor bloggens «mor» selv har 5 barn nå, men har hatt fødselsangst før flere av fødslene sine. (http://www.smabarnsforeldre.no) hadde i blogginnlegget linket til deres hjemmeside samtidig som hun roste mentaltreningen. Jeg så også at bloggeren komikerfrue (http://komikerfrue.blogg.no) skrev varmt om mentaltreningen deres.
Jeg tenkte at i verste fall så har jeg brukt penger på noe unyttig, i beste fall, så kan dette hjelpe meg i fødselen og det er det verdt. Det skal nevnes at jeg vurderte doula, men mannen mente at det (i beste fall) var litt vel mye penger) Da var uansett kurset en mer overkommelig sum.

Før jeg startet mentaltreningen tenkte jeg at man har ingenting å tape. Det meste av frykt og angst sitter i hodet, så da må det jo være mulig å få litt hjelp og det kan uansett ikke skade.

Når jeg lyttet til lydfilen de første gangene så sovnet jeg. Etterhvert orket jeg ikke å stramme alle musklene, som man blir fortalt i lydfilen, men jeg jobbet heller med å slappe helt av hele tiden.
Når riene startet hadde jeg en helt annen innstilling til smertene, det gikk mye lettere å puste seg gjennom de og jeg var mye roligere (sikkert fordi det var andre gang også)
Jeg ventet nok litt i lengste laget før vi dro til sykehuset for jeg fikk press rier da vi nærmet oss sykehuset, og jeg var så dypt konsentrert i riearbeidet (som i en boble) at jeg ikke klarte å snakke med jordmoren som møtte oss på sykehuset.

I motsetning til første fødselen opplevde jeg denne gang å ha kontroll over meg selv hele veien. Jeg gjorde som jeg ble fortalt, men jordmødrene var veldig bevisst på mine ønsker og mannen var utrolig flink til å være mitt talerør (vi hadde forberedt oss). Det var en veldig god følelse.

Jeg har allerede anbefalt kurset og lydfilen til min svigerinne som har termin i februar. Selv om hun hadde en helt vanlig fødsel første gang, så var hun absolutt positiv til å prøve mentaltreningen og det er jeg glad for. Jeg tror at det uansett er fint å ha forberedt seg, det gjør ting litt lettere.

Igjen, tusen takk.

Jeg kommer til å anbefale kurset til flere, det er i hvert fall sikkert. Hvorfor gjøre det vanskelig, når man kan være forberedt og lette arbeidet litt.

Med vennlig hilsen
Katherine Almankaas Brenders