Babyføtter

Ragnhild: Denne fødselen ble en helbredende opplevelse på alle vis

«Å føde er en merkelig opplevelse. Det bare skjer, og det viktigste en kan øve på, er å gi fra seg kontrollen og ha tro på egen kropp».

Jeg brukte det mentale treningsverktøyet før min første fødsel for tre år siden, som ble alt annet enn jeg kunne forestille meg.
Jeg ble hentet i ambulanse, og det ble styrtfødsel på et annet sykehus enn vi var skrevet inn på.
Babyen var heldigvis i tipp topp form, men jeg fikk store rifter og mistet mye blod.
De gjorde heldigvis en god jobb på systua, og vi fikk masse omsorg og pleie.
Men sjokket satt i, og det tok nesten tre måneder før jeg var i grei form igjen og kunne gå så lang trilletur jeg ville.

Med denne erfaringen i kroppen, måtte jeg gå noen runder med meg selv da jeg ble gravid igjen to år senere.
Det eneste som var sikkert var at det ville bli annerledes, for ingen fødsel er lik.
Jeg var veldig usikker på om jeg hadde gjort noe galt den først gangen, presset jeg for mye?
Var det derfor jeg måtte slite i måneder etterpå?
Kunne jeg igjen gi meg hen til denne ekstremsporten det er å føde? Ville jeg få panikk?

Takket være en god jordmor og ekstra oppfølging fra sykehuset, valgte vi å prøve vanlig fødsel igjen.
Samtalene der jeg i forkant fikk satt ord på det jeg fryktet, var viktige.

Jeg hadde flere kroppslige reaksjoner i det svangerskapet gikk mot slutten.
Det at dere sendte en mail der dere spurte hvordan det gikk, var veldig fint.
Jeg ble oppmuntret til å ta det på alvor, og ikke leke mer tapper enn jeg var.

Alt ble annerledes denne gangen. Etter overtidskontroll 11 dager etter termin, ble jeg forsøkt satt i gang med akkupunktur og stripping.
Riene startet på kvelden, og vi fikk en fødestue. Jeg ble så godt ivaretatt, og kjente meg trygg selv om jeg også var veldig spent.

Jeg fokuserte på arbeidsoppgavene mine og var veldig tilstede selv om det var fryktelig smertefullt.
Jormor ga meg skryt for hvordan jeg klarte å hvile og puste i pausene.
Etter en tur i badekaret, braket det løs.
Jeg ble hjulpet opp i stolen, og ble lagt på siden, en stilling som skal motvirke rifter.
Det hørte jeg om for første gang av dere i en mail, så når jordmor foreslo det var jeg veldig klar for å prøve dette.
De lagde varme beslag og masserte for å tøye vevet. Lystgass hjalp en del, først og fremst for å ha noe å fokusere på og hjelpe meg med pusten.

Etter 8 min trykking var babyen min ute. Jeg var helt i sjokk over at det hele var over, det jeg hadde grudd meg til over så lang tid. Adrenalinet var høyt, jeg lå bare å rista, og det tok litt tid før jeg klarte å ta det innover meg.
Jeg fikk ingen rifter. INGEN! Jeg kunne ikke tro at det var sant! Og jeg mistet ikke mye blod i det hele tatt.

Forrige fødsel ble jeg sengeliggende i 2 døgn, nå kunne vi tusle ned til barselhotellet med den varme, fine jenta vår, bare fire timer etterpå.
Denne fødselen ble en helbredende opplevelse på alle vis.

Jeg har så tro på at kroppen forteller oss ting, og at det lønner seg å ta det på alvor.

Det mentale treningsverktøyet ble viktig for meg i forberedelsene til fødselen. Det å lande i egen kropp og kjenne på trygghet, og konsentrere seg om pust og tilstedeværelse, tror jeg var helt avgjørende for at dette ble en helt fantastisk god fødsel. Jeg anbefaler dette til alle gravide jeg kjenner!»

Tusen takk! Beste hilsen Ragnhild