Ylva: ”Jeg nailet fødselen”

Ylva: ”Jeg nailet fødselen”

Etter at fødsel nr 1 ble noe traumatisk bestemte jeg meg tidlig for at dette svangerskapet skulle bli noe helt annerledes. Jeg ville være så godt forberedt som overhodet mulig før fødselen. Jeg gikk til samtale med jordmor flere ganger før fødselen, og så søkte jeg etter fødselsforberedelse på nett. Da kom En god fødsel opp, og jeg bestilte umiddelbart.

Jeg har virkelig erfart at mental trening funker. Lydfila lastet jeg ned og hørte på. Etter hvert lærte jeg meg å benytte jeg teknikken selv uten lydfila. Det kunne være når jeg var ute og gikk tur, eller når jeg slappet av på sofaen. Mental trening kan utøves nærmest hvor som helst og når som helst.

For meg var det viktig å danne meg et scenario for riene. Først tenkte jeg at jeg kunne se på riene som en intervalløkt, men det føltes ikke rett. Intervallene stemte ikke, og jeg fant ikke den rette motivasjonen. Jeg har gått en del toppturer på vinterstid, og jeg valgte å ha dette som scenario for riene. I bratte partier har jeg pleid å gå et gitt antall skritt før jeg tillot meg en liten pustepause, og fortsatt slik til det bratte var overstått.

Fødselen ble virkelig en opplevelse av den gode sorten, og noe helt annet enn den første fødselen. Jeg konsentrerte meg, og fokuserte på å komme meg inn i den riktige mentale tilstanden som jeg hadde trent på ved hjelp av En god fødsel. Fokuset var beinhardt på å stole på at kroppen gjorde akkurat det den skulle. Arbeidet jeg hadde lagt ned i mental trening hjalp meg vekk fra smerter og oppover den utrolig seige bakken jeg hadde foran meg. Kroppen slappet godt av i pausene, men samtidig var hodet 100% konsentrert på den jobben jeg var i. Resultatet ble effektive rier og effektive pauser.

Mentalt var jeg akkurat der jeg skulle være, selv om ikke alt ble som jeg hadde planlagt. Jeg skulle slappe av i badekar, vel – akkurat den fødestua hadde kun dusj.. Jeg skulle ha musikk på ørene for å slappe av, ja det glemte jeg visst.. Jeg skulle ha epidural, men det gikk visst også skeis..

Når jeg tenker tilbake på denne spesielle augustnatta, melder mestringsfølelsen seg tvert. Gjennomføringen, som en eksamen man bare vet at man er supergodt forberedt på (det går an, det har jeg faktisk opplevd). Kunne jeg spolt tiden tilbake, hadde jeg lett tatt den på nytt igjen. Her lå jeg og beundret verdens vakreste lille Vilje, og jeg var like stolt som enhver nybakt mamma. Men i tillegg så enormt stolt av min egen prestasjon under fødselen, for den «naila» jeg så til de grader.